Kjenner du trekk selv om radiatorene går for fullt?
Du sitter i en varm stue med radiatorene på maks, men merker likevel et irriterende kaldt drag fra vinduet. Mange tror feilaktig at problemet ligger i selve glasset eller slitte tetningslister, men synderen er ofte en liten, ukjent detalj gjemt inne i vindusrammen.
I stedet for å investere i dyre nye vinduer eller tunge termogardiner, kan du utnytte en genial innebygd funksjon. Så å si alle moderne vinduer har nemlig en gratis mekanisme som raskt forbedrer tetningen og dermed senker varmeregningen betraktelig.
Bygningsfysikere understreker at selv mikroskopiske utettinger kan få husets energiforbruk til å skyte i været med flere prosent. En hårfin sprekk er alt som skal til før den dyrebare stuevarmen siver ut i kulden. Varmesystemet tvinges dermed på overtid for å kompensere for det usynlige tapet, og de færreste boligeiere aner at de selv kan løse problemet på få sekunder.
Hvorfor trekker det selv om termostaten viser 21–22 grader?
Det er en vanlig situasjon: Termostaten viser behagelige 21–22 grader og varmeapparatene brenner derudav, men du merker likevel kulden krype inn ved sofaen. Du har solide termoruter og fine rammer av plast eller aluminium. Hvor kommer den iskalde luften fra?
Utfordringen er sjelden selve vindusglasset. Problemet stammer ofte fra en mikroskopisk åpning mellom vinduets åpnefunksjon og selve karmen. Gjennom denne papiртynne spalten siver kald uteluft inn og suger varmen rett ut av rommet. Varmepumpen eller fyret må jobbe hardere for å gjenopprette balansen.
Denne mikroskopiske utettingen langs kanten er ofte nok til å få strømmåleren til å løpe løpsk, selv om rutene i teorien er i topp stand. Det er lett å skylde på gamle tetningslister, men kilden finnes typisk i materialenes naturlige reaksjon på temperatursvingninger.
Når sommersolen steker, utvider rammene seg litt, mens vinterfrosten får dem til å trekke seg sammen. År etter år forskyves vinduets lukking svakt, slik at gummitetningen ikke lenger presses optimalt mot karmen. Det er nettopp derfor produsentene har inkorporert en skjult justeringsmekanisme.
Et moderne vindu er en justerbar maskin
De fleste nyere drei-vipp-vinduer leveres fra fabrikken med et innebygd system for å finjustere trykket mellom ramme og karm. Det de færreste vet, er at du uten hjelp fra en håndverker kan stille vinduet inn i enten sommer- eller vintertilstand.
All magien skjer langs den innvendige metallkanten. Her sitter små, drejbare stifter som bestemmer hvor kraftig vinduet klemmer tetningslisten flat mot karmen. Disse justerbare komponentene kalles ofte lukkevalser eller sopper.
Teknikere fra ledende vindusmerkevarer som Rehau, Schüco og Veka snakker åpent om denne detaljen. De bekrefter alle at denne sesongbaserte trykkregulerringen har vært fast standard i over 10 år. Likevel er det bare en forsvinende liten andel av forbrukerne som noensinne rører ved innstillingen.
Fageksperter anbefaler faktisk boligeiere å bytte mekanismen to ganger i året. Det sikrer lengst mulig levetid for både lister og beslag hvis du aktiverer vintertilstanden om høsten og slipper trykket igjen om våren.
Slik finner du den skjulte innstillingen
For å kunne utnytte trikset, må du helt tett på karmen. Fremgangsmåten fungerer på så å si alle vanlige plast- og aluminiumsvinduer utstyrt med et vanlig håndtak og vippefunksjon.
Start med å åpne vinduet helt opp. Rett blikket mot den loddrette innersiden – altså den kanten som har selve vindushåndtaket. Her vil du se en solid metallskinne dekorert med noen små, karakteristiske metallknotter.
Disse små delene ligner ofte små valser eller sopphoder. Når du dreier på vindushåndtaket for å lukke, griper disse valsene tak i små beslag på karmen. Selv om de virker banale, har de ansvaret for å diktere hele vinduets evne til å holde tett.
Produsentene har bevisst montert disse på eksentriske skruer, slik at selve valsens posisjon avgjør lukketrykket. De fleste standardvinduer har 3 til 6 slike komponenter jevnt fordelt, mens eksklusive luksusmodeller kan ha opp til 8 stykker for en enda kraftigere forsegling.
Bytt enkelt og raskt til vintertilstand
Undersøk overflaten på hver enkelt lukkevalse nøye. Det gjemmer seg nesten alltid en form for subtil indikator:
- En liten prikk eller fordypning i metallet
- En hårfin strek eller ripe
- Et stanset nummer eller bokstav
- En svak forhøyning på den ene siden
- Et farget kontrollmerke
- Et lite sekskantshull beregnet for en unbrakonøkkel
- Et synlig eksentrisk design
- En tydelig pil gravert inn i fronten
Denne lille markeringen er din guide. Peker den utover og bort fra gummilistene, står lukkemekanismen i sommertilstand med lavere trykk. Retter du derimot merket innover mot tetningslisten, vil lukketrykket øke og vintertilstanden er aktivert.
Til selve justeringen trenger du et enkelt verktøy. Avhengig av ditt beslag kan det være en unbrakonøkkel på 4 millimeter, en flattang eller et medfølgende plastverktøy. Ta forsiktig tak i valsen og roter den cirka 90 grader i riktig retning.
Merket skal nå peke direkte inn mot stuen eller tetningslisten. Du må gjenta dette lille grepet på samtlige valser hele veien rundt i rammen. Når du etterpå forsøker å lukke vinduet, vil du straks oppdage at håndtaket går litt tyngre – det betyr rett og slett at tetningen nå er helt stram.
Dette får du ut av et strammere lukketrykk
Gevinsten ved vintertilstanden er umiddelbar. Gummitetningen klemmes mye tettere mellom karmen og vindusrammen, noe som blokkerer det iskalde draget. Du vil merke at lunkenheten brer seg i rommet i løpet av noen timer, særlig når frosten biter utenfor.
Analyser og tester utført av fageksperter understreker poenget. Dataene viser at bare en liten finjustering av tettheten kan barbere hele 20 prosent av varmetapet. Du sparer altså penger på strøm eller gass, slipper kaldt drag i nakken, og som en ekstra bonus dempes også trafikkstøy fra gaten betydelig.
Du må imidlertid aldri glemme å skru vinduet tilbake til sommertilstand når været igjen blir mildt. Kjører du med vinterinnstillingen hele året, blir gummilisten overbelastet og mister sin naturlige smidighet. Over tid vil pakningen bli permanent flat, og da gjenstår bare en kostbar utskiftning.
