Når veggene jobber for deg
Lar du altan- og terrasseveggene stå nakne gjennom sommeren, går du glipp av naturens mest effektive og velduftende skyggegivere.
Klokken nærmer seg fem om ettermiddagen, og solen steiker ubarmhjertig ned på de lyse flisene. Kaffekoppen på hagebordet er forlengst blitt lunken, mens du leter etter en liten stripe skygge bak den tynne parasolle som svaier i vinden. Mange griper instinktivt etter nok en kostbar markise i akrylstoff som blekner og samler smuss etter bare to sesonger. Men løsningen på de overopphetede uterommene er slett ikke syntetisk — den vokser bokstavelig talt rett foran føttene våre.
Hvorfor vertikale hager forandrer mikroklimaet
En naken mur fungerer som et enormt varmemagasin i sommermånedene. Mursteinen suger til seg solens stråler gjennom dagen og stråler varmen ut lenge etter solnedgang, noe som kan gjøre en lukket altan eller gårdshage til en ren bakerovn. Her trer klatreplantene inn som naturens egne klimaanlegg. Gjennom bladenes fordampning slippes det konstant fuktighet ut i luften, noe som skaper en kjølende effekt i nærområdet.
Når du dekker en vegg med tett løvverk, hindrer du dessuten solen i å treffe muroverflaten i det hele tatt. Dette skaper en buffersone av kjøligere luft mellom planten og bygningen, noe som gagner både inneklimaet i tilstøtende rom og komforten på selve utearealet. Det er en enkel fysisk mekanisme som overgår selv de dyreste skyggeseil på markedet.
Et levende planteteppe på en sørvendt mur kan dokumentert senke overflatetemperaturen med opptil åtte grader på en varm julidag.
For å oppnå denne effekten er det likevel viktig at plantene får de rette forholdene fra starten av. Et espalier av rustfritt stål eller solid lerk, montert med minst fem centimeters avstand til muren, sikrer den nødvendige luftsirkulasjonen. Glemmer man denne luftspalten, risikerer man soppangrep på både plante og fasade.
3 hurtigvoksende sommerblomster for den utålmodige
Står du midt i mai og trenger akutt skygge og avskjerming, er de ettårige klatreplantene redningen. De spirer raskt, vokser eksplosivt og leverer et sant festfyrverkeri av farger før de dør med den første nattefrosten i november.
Susans sortøyde sjarm
Den sortøyde Susan (Thunbergia alata) er en ekte sprinter i krukkeranken. Fra et lite frø satt i vinduskarmen i mars forvandler den seg på få måneder til en frodig slyngplante fylt med mørke gule, hvite eller dypeoransje blomster med det karakteristiske kullsvarte øyet i midten. For å lykkes med den på altanen trenger du en krukke på minst 20 liter fylt med næringsrik jord.
Erteblomstens nostalgiske duft
Det er få dufter som innkapsler den nordiske sommeren så perfekt som erteblomsten (Lathyrus odoratus). Den er ideell til lavere rioner eller bambusstativ, der den raskt snor seg opp til omkring to meters høyde. Hemmeligheten bak en lang sesong er knallhard disiplin med saksen.
Den største feilen ved dyrking av erteblomster er å la dem sette frøbelger, noe som øyeblikkelig får planten til å stanse produksjonen av nye blomster.
Purpurvindens daglige forestilling
Purpurvindelen (Ipomoea purpurea) byr på et fascinerende skuespill hver eneste morgen. Ved soloppgang ruller den ut sine himmelbå, trompetformede blomster for å tiltrekke seg insekter. Når ettermiddagsvarmen setter inn, lukker blomsterne seg diskret igjen. Dette er en plante som lett kan skyte tre meter i været på ti uker, noe som gjør den til en mester i å kamuflere et rustent nedløpsrør eller et stygt trådgjerde.
De flerårige klassikerne som overlever hard frost
For en permanent løsning som bare blir vakrere år for år, bør blikket rettes mot de vedaktige klatreplantene. Disse krever litt mer tålmodighet i etableringsfasen, men kvitterer til gjengjeld med enorm volum og uforlignelig styrke.
Kaprifoliens nattlige magi
Ekte kaprifolie (Lonicera caprifolium) er en gave til de sene sommeraftener. Når mørket faller på, intensiveres den tunge, søtlige duften fra de rørformede blomsterne merkbart for å lokke til seg kveldssvermere. Den trives best når røttene står i fuktig skygge, mens toppen kan søke oppover mot solen. En kald vinter med temperaturer ned til -15 °C er ingen hindring for denne hardføre overleveren.
Klematisets elegante fargespill
Blant klematis-slekten er storblomstrende sorter som den historiske «Nelly Moser» fra 1897 fabelaktige blikkfang. Hennes lyserøde kronblader med den mørkere midtstripen lyser opp ethvert espalier. Grunnregelen for en vellykket klematis er «kald fot, varm panne». Planten bør settes cirka ti centimeter dypere enn den stod i plastpotten fra planteskolen, og basen bør dekkes av lavere stauder eller et tykt lag barkflis for å holde på jordfuktigheten og skjerme for solen.
Blåregnas voldsomme kraft
Få planter skaper mer drama og sydlandsk stemning enn blåregna (Wisteria sinensis). I mai forvandles hele planten til et overdådig fossefall av violette eller hvite blomsterklaser som sender ut en berusende duft. Men den krever sin gartner. Uten to årlige beskjæringer — en sommerbeskjæring i juli og en vinterbeskjæring i februar — forvandler den seg raskt til et uoversiktlig villnis av bladranker uten blomster.
Blåregnas grener utvikler med årene en enorm muskelkraft som uten problemer kan vri et tynt nedløpsrør av plast i stykker eller trekke takrenner skeive.
Klatrerosens ufeilbarlige skjønnhet
Ingen liste over vertikal hagekunst er komplett uten rosen. Sorten «New Dawn» ble introdusert i 1930 og regnes fortsatt som en av verdens mest pålitelige klatrerosen. Den leverer porselenslyserøde, lett duftende blomster over en meget lang periode og tåler dessuten en mer skyggefull plassering og fattigere jord enn de fleste andre roser. Den klatrer imidlertid ikke av seg selv — du må omhyggelig binde de spenstige grenene fast til et solid stativ.
Eksotiske innslag når plassen tillater det
Noen vegger skriker etter noe utover det vanlige. Har du mot til litt botaniske eksperimenter, byr planteverdenen på klatreplanter med overraskende egenskaper.
Trompetrankerens varme farger
Bor du et sted med en sørvendt, beskyttet mur som blir brennende varm om sommeren, vil trompetankeren (Campsis radicans) trives utmerket. Mens andre planter henger med bladene i tørken, folder denne varmeelskende planten ut sine store, oransjerøde trompeter. Vær oppmerksom på at den ofte først blomstrer etter to til tre år på sitt nye voksested, så den belønner kun den tålmodige haveeieren.
Sjokoladevinen som lurer sansene
Leter du etter noe virkelig uvanlig, er sjokoladevinen (Akebia quinata) et opplagt valg. Dens fine, femkoblede blader gir en elegant, nesten asiatisk estetikk. Men det er i de tidlige vårmånedene den virkelig stjeler showet. Da frembringer den små purpurfargede blomster i klaser.
På lune vårdager sprer sjokoladevinen en intens duft av kakao og vanilje som fullstendig kan forandre atmosfæren på en lukket altan.
Piperankens kjøttetende felle
Den amerikanske piperanka (Aristolochia macrophylla) er først og fremst elsket for sine gigantiske, hjerteformede blader som lynraskt kan skape en ugjennomtrengelig grønn vegg. Men går man nærme, oppdager man de bisarrt utseende blomsterne som ligner gamle merskumspiper. Disse fungerer som små feller som fanger fluer inntil planten er blitt bestøvet, hvoretter fluen slippes fri igjen. Planten er enormt livskraftig og kan uten problemer bli hundre år gammel.
Humlens grønne teppe
Humle (Humulus lupulus) er langt mer enn bare en råvare til bryggeriet. Det er en av de hurtigst voksende plantene i vårt klima, som lett kan skyte opp mot 15 centimeter i døgnet midt på sommeren. De ru stenglene griper tak i alt på veien. Sent på sommeren setter hunnplantene de karakteristiske, lysegrønne og sterkt duftende humlekopper som drysser ned over de store, flikete bladene. Når frosten biter, visner hele overbygningen ned, og planten trekker all kraft ned i røttene for å overvintre.
Tre avgjørende faktorer før du planter
Selv den sterkeste klatreplante vil mistrives om de grunnleggende forholdene ikke er i orden. For å unngå skuffelser bør du tenke grundig gjennom anleggsfasen, særlig hvis du dyrker plantene i krukker på en altan fremfor i friland.
- Krukkens dimensjoner: En klatreplante som skal vokse tre meter opp, krever et massivt rotsystem. Velg alltid krukker som måler minimum 40×40 centimeter. Små potter tørker ut i løpet av få timer på en varm julidag.
- Drenering i bunnen: Legg alltid et ti centimeter tykt lag med leca eller knuste leirpotter i bunnen, og sørg for at krukken har hull slik at overskytende vann kan renne av. Røtter som står i vann dør av oksygenmangel.
- Riktig jord: Unngå billig torvbasert pottejord. Velg en tyngre, leirholdig krukkejord som holder på både struktur og fuktighet i årevis uten å klumpe seg sammen.
Neste gang blikket faller på den tomme muren, kan du rolig begynne å tenke over om den skal dufte av sjokolade til våren — eller om den skal levere flimrende, kjølende skygge gjennom tette hjerteblader allerede før sommeren er omme.
