Hva er egentlig grunnlaget for anbefalingen om 19 grader?
Energispesialister advarer stadig oftere om at de gamle tommelfingerreglene for oppvarming er altfor forenklede. Nyere analyser fra varmeeksperter viser at den velkjente anbefalingen slett ikke fungerer optimalt for alle boligtyper eller familiestørrelser.
Mange av oss har faktisk mye å tjene på å justere vanene våre og måten vi bruker radiatorene på. Sannheten om et sunt inneklima er langt mer sammensatt enn å låse termostaten fast på ett bestemt tall.
Hvor kom anbefalingen om 19 grader fra?
Rådet om å holde stuetemperaturen på nøyaktig 19 grader Celsius oppsto opprinnelig under energikrisene på 1970-tallet. Budskapet var enkelt den gangen: skru litt ned for varmen og spar på nasjonens energi. Problemet i dag er at denne spesifikke verdien siden har fått status som en absolutt sannhet, selv om den aldri var ment som en universell helsestandard.
Eksperter innen energistyring påpeker ofte at en så fastlåst verdi fullstendig overser de store forskjellene som finnes mellom ulike bygninger og menneskene som bor i dem. Hvert eneste hjem har helt unike forutsetninger, som i stor grad bestemmer vår reelle følelse av komfort.
Faktorer som bygningens isoleringsgrad, vinduenes plassering i forhold til solen samt beboernes alder og helse spiller alle inn. For noen fungerer 19 grader som et godt utgangspunkt, men for mange mennesker gir det slett ikke det nødvendige velværet. Særlig i dårlig isolerte leiligheter, eller hvis man sitter helt stille foran skjermen i flere timer, vil kulden raskt melde seg.
Termisk komfort handler om mer enn termometeret
Selv om to forskjellige stuer begge måler nøyaktig 19 grader, kan opplevelsen av rommet være svært ulik. Det fysiske velværet vårt påvirkes av en rekke overlappende elementer i boligen.
Kvaliteten på vegger og vinduer er avgjørende. Kalde overflater skaper en direkte kuldebestråling som trekker varmen ut av rommet. Sitter du for nær en uisolert yttervegg, vil du ofte fryse uansett hva romføleren viser deg. I tillegg har luftfuktigheten en stor effekt på kroppen. Hvis luften er svært tørr og ligger på bare 30 til 35 prosent, vil en temperatur på 19 til 20 grader automatisk føles betydelig kaldere på huden.
Aktivitetsnivået ditt er enda en viktig brikke i puslespillet. Et menneske i bevegelse, som gjør rent eller lager mat, kan lett holde varmen i kjøligere omgivelser. Påkledningen spiller naturligvis også inn – bare ankler og en tynn bomullsskjorte krever utvilsomt varmere radiatorer enn tykke ullsokker.
Hva bestemmer egentlig om du har det godt innendørs?
Fremfor å stole blindt på termostaten er det en langt bedre strategi å lytte til kroppens egne signaler. Iskalde hender, konstant tretthet, indre frysninger eller ubehag på grunn av varme er tydelige tegn på et ubalansert inneklima.
Forskere innen termoregulering forklarer at vår subjektive oppfatning av varme lett kan variere med opptil 3 grader fra person til person. Der én person trives godt ved 19 grader, må en annen kanskje opp mot 21 grader for å oppnå den samme avslappede følelsen. Kliniske undersøkelser fra bygningsfysiske institutter peker på at spranget mellom 19 og 20 grader i gjennomsnitt bare endrer selve energiforbruket med rundt 6 prosent.
I de fleste nyere boliger med fornuftig isolering er denne prisøkningen forsvinnende liten sammenlignet med den store forbedringen i livskvalitet. Mange varmeingeniører peker i dag på at den reelle «komfortsonen» for den gjennomsnittlige nordmannen ligger nærmere 20 grader.
20 grader regnes i dag som den gyldne middelvei
Når temperaturen nærmer seg 20 grader, opplever de fleste av oss et merkbart løft i hverdagsvelværet. De små, irriterende frysningene forsvinner helt, og det blir langt enklere å holde fokus under hjemmearbeidet.
Forskjellen på bare én enkelt grad kan bety enormt mye for humøret ditt, uten at regningen nødvendigvis løper løpsk. Moderne termostater og smarte styringssystemer gjør det i dag svært enkelt å finjustere temperaturnivået lokalt i hvert rom.
