Det evige problemet etter raclette: Et fullt kjøleskap, men ingen ideer
Alle som noen gang har arrangert en vinterkveld med raclette, kjenner godt til dette klassiske scenarioet. Dagen etter står du igjen med forkokte poteter, skiveskåret ost, diverse charcuterie, syltede agurker og kanskje litt bakte grønnsaker. Mengdene er for små til å utgjøre et fullverdig måltid for gjester, men samtidig altfor mye til at du kan kaste det uten dårlig samvittighet.
I tillegg melder trettheten seg helt naturlig. Etter en lang arbeidsuke eller en travel helg har de færreste lyst til å leke stjernekokk på kjøkkenet. Inntørkede osteskiver og kalde poteter virker sjelden appetittvekkende, og boksene ender gjerne med å bli skjøvet lenger inn på kjøleskapshyllen – helt til innholdet til slutt må kastes.
Når gode matvarer ender i søpla, skyldes det sjelden dårlig kvalitet. Det handler som regel om at man mangler en enkel og oversiktlig plan. Det er utrolig synd, for du sitter egentlig med ferdigforberedte ingredienser som allerede er skåret, kokt og krydret. De trenger bare en liten forandring for å få nytt liv.
Bekjemp matsvinn med omtanke
Hele konseptet bak raclette bygger på raushet og overflod. Et velstelt bord ser mye mer innbydende ut når det er rikelig å velge mellom. Konsekvensen er dessverre at man etter én enkelt kveld kan sitte igjen med flere hundre gram deilig mat som aldri nådde noen tallerken.
Dette handler ikke bare om husholdningsbudsjettet, selv om de høye prisene på kvalitetspålegg og ost i seg selv er mer enn motivasjon nok. Hver eneste osteskive representerer store mengder melk, menneskelig arbeidskraft, energiressurser og transport. Potetene, det syltede tilbehøret og grønnssakene har alle krevd vann, dyrkbar jord og tid for å havne på spisebordet ditt.
Å gjenbruke hver eneste porsjon mat er en konkret og svært effektiv måte å redusere matsvinnet på, samtidig som man viser respekt for ressursene som er brukt. En solid resteoppskrift fungerer dermed på flere nivåer: Den frigjør tid i en travel hverdag, sparer penger og minimerer avfallsmengden. Og som bonus får du et hjertelig og smakfullt måltid – helt uten å måtte stå bøyd over komfyren i timevis.
Forskere ved Universitetet i København understreker nettopp viktigheten av dette, ettersom de anslår at europeiske husholdninger i gjennomsnitt kaster hele 92 kilo mat per person i året. Størstedelen er fullt spiselige rester som bare manglet en enkel og praktisk tilberedningsmetode.
Den enkleste løsningen: Samle alt i én stor gratin
Hemmeligheten bak vellykket gjenbruk er å gi slipp på tanken om å tilberede ingrediensene hver for seg. I stedet for å gruble over osten og kjøttet separat, er det bare å samle alle komponentene i en ildfast form og la ovnen gjøre jobben.
Skjær alt i passe store biter
Hovedregelen er befriende enkel: Alt til overs skal under kniven og rett ned i en romslig bolle.
- Potetene skjæres i fine terninger eller litt tykke skiver.
- Osten deles i rustikke strimler eller mindre biter.
- Bacon, skinke og pølser skjæres i terninger.
- Perleløk, cornichoner og annet syltet tilbehør hakkes fint.
- Eventuelle overskytende bakte grønnsaker tilpasses i størrelse så de matcher potetene.
Det er absolutt ikke nødvendig å være millimeterpresise med skjæringen. Det viktigste er at bitene har en noenlunde jevn størrelse, slik at retten tilberedes jevnt og perfekt gjennom hele formen.
Sautert løk og et hint av fløte
Neste steg er et raskt kokkegrep som gjør en enorm forskjell for smaken – nemlig karamellisert løk. Skjær et stort løk i tynne båter og la det surre sakte i litt smør eller olje på pannen, helt til det får en vakker gyllen farge. Det myke løket tilfører fantastisk dybde og naturlig sødme som løfter hele retten til et nytt nivå.
