En verden vi knapt vil kjenne igjen
Jorden kommer til å gjennomgå en formidabel forvandling om 250 millioner år, og verdenskartet vil ikke ligne det minste på det vi kjenner i dag. Forskere forutsier dannelsen av et enormt superkontinent, der det som i dag er Frankrike vil befinne seg nær Nordpolen og fungere som ett av svært få steder der liv fortsatt kan trives.
Selv de villeste sci-fi-filmer kan ikke måle seg med de dramatiske scenariene moderne geologer arbeider med. Våre kjente kontinenter vil uunngåelig kollidere, Atlanterhavet vil forsvinne, og Europa, Afrika, Nord-Amerika og Sør-Amerika vil smelte sammen til én gigantisk landmasse. I denne fremtidige verdenen får Frankrike en helt spesiell posisjon ved å forskyve seg langt mot nord, noe som gjør regionen til et av de absolutt mest beboelige miljøene på planeten.
Det nåværende verdenskartet er egentlig bare et mikroskopisk øyeblikksbilde i en lang geologisk film som har spilt i milliarder av år. For rundt 200 millioner år siden var alt land samlet i superkontinentet Pangea. De tektoniske platenes konstante bevegelser rev det fra hverandre og skapte vår nåværende geografi. Disse utrolig langsomme plateglidningene har aldri stoppet — de er bare for subtile til at vi merker dem i løpet av et menneskeliv.
Geologen Christopher Scotese, som er mannen bak prosjektet PALEOMAP, har utviklet avanserte datasimuleringar for å avdekke fremtidens geografi. Disse enorme datamengdene viser at klodens landmasser vil samles igjen om cirka 250 millioner år. Forskningsmiljøet har døpt denne nye, kolossale formasjonen Pangea Ultima — et superkontinent som kan bli det siste i sitt slag. Prognosene peker på en verden med kun én sammenhengende landmasse omgitt av ett globalt hav, der kystlinjer og klimasoner er fundamentalt endret.
Slik oppstår det nye superkontinentet Pangea Ultima
Denne voldsomme geologiske ombyggingen skjer naturligvis ikke over natten. Drevet av ufattelige krefter og varmestrømmer i jordmantelen kryper de tektoniske platene av gårde med noen få centimeter i året. Resultatet over millioner av år blir likevel dramatisk, når Amerika kolliderer frontalt med Eurasia og Afrika. Samtidig vil Atlanterhavet lukke seg helt, og Det indiske hav vil krympe til å ligne et beskjedent innlandshav.
Over hele verden overvåkes disse prosessene kontinuerlig av forskere gjennom følsomme satellittmålinger og analyser av bergartsprøver. Det er solid dokumentert at Nord-Amerika akkurat nå driver bort fra Europa i en hastighet som omtrent tilsvarer hvor raskt et menneskes negler vokser. Selv om det høres ut som en usynlig detalj, vil denne bevegelsen over hundrevis av millioner av år resultere i en fullstendig forvandling av kloden.
Prosessen med å samle alt land igjen vil dessuten utløse ekstrem vulkansk aktivitet og skape gigantiske, nye fjellkjeder. Akkurat der kontinentene presses mot hverandre, vil fjelltopper reise seg til høyder som langt overgår Himalaya i dag. De enorme friksjonskrefter mellom massene vil i tillegg utløse jordskjelv av en styrke og brutalitet som menneskeheten heldigvis aldri har vært i nærheten av å oppleve.
Farvel til Atlanterhavet og nye geologiske naboer
Når Pangea Ultima er en realitet, vil de geografiske begrepene og landegrensene vi navigerer etter i dag være visket ut. Simuleringene peker på radikale og bisarre omorganiseringer av landkartet:
- Atlanterhavet vil gradvis bli presset ut av eksistensen, etter hvert som Nord-Amerika og Sør-Amerika kolliderer direkte med Eurasia og Afrika.
- Det indiske hav vil forvandles til et kjempemessig innlandshav, innesperret av fastland på alle kanter.
- Cuba vil vokse sammen med USA og integreres i én enorm, sammenhengende blokk.
- Korea vil presses voldsomt inn mellom Kina og Japan og danne en utrolig kompakt landsone.
- Grønland vil feste seg til Canada, noe som permanent vil endre farvannene mot nord.
- Middelhavet tørker inn og forsvinner, når Afrika med enorm kraft skyves inn i Europa.
- Australia vil skyve seg mot Sørøst-Asia og svelge hele den nåværende indonesiske øygruppen.
Vår definisjon av ordet «kontinent» vil dermed bli et historisk levning. Kloden vil bestå av én massiv plattform, der det utelukkende er klimasoner og høydemeter som dikterer miljøet. Samtidig vil planetens viktige havstrømmer, som Golfstrømmen og El Niño, bringes til et brått stopp, ettersom de nye landmassene blokkerer deres nåværende traseer gjennom havene.
Frankrike i sentrum for en ny verdensorden
I dette geografiske puslespillet får Frankrike en utrolig avgjørende rolle. Klimamodellene fastslår at nasjonen vil gli betydelig mot nord og havne svært nær den fremtidige nordpolen. I mellomtiden vil bunnen av Middelhavet bli presset opp i luften av Afrikas konstante skyving nordover mot det europeiske kontinentet.
Hva betyr det i praksis? Det betyr at Frankrike, Spania, Portugal og Italia plutselig vil sitte sammensmeltet med det nordlige Afrika. Grenser på fastlandet kan oppstå akkurat der det i dag seiler ferjer. Frankrikes direkte naboland vil heretter ikke bare inkludere klassiske europeiske naboer, men også gigantiske områder som Marokko, Algerie og Tunisia.
Det eldgamle skillet mellom Europa og Afrika fordamper fullstendig når kontinentene smelter sammen til ett enkelt monstrum. Forskere fra Cambridge-universitetet har i en nylig artikkel i Nature Geoscience beskrevet hvordan de massive tektoniske friksjonskrefter vil utfolde seg. Naturgrenser som Alpene og Pyreneene vil slukes og bli en liten del av et monstrøst fjellsystem som strekker seg helt fra ekvator og dypt inn i polarområdene.
Et ekstremt klima under en sterkere sol
Man bør absolutt ikke forestille seg den nye Pangea Ultima som et idyllisk rike. En grundig vitenskapelig analyse i tidsskriftet Nature advarer om at det voldsomme sammenstøtet vil utløse vedvarende vulkanisme. Enorme sletter vil drukne i rødglødende lava, og skyer av aske og gass vil pumpe astronomiske mengder karbondioksid opp i den fremtidige atmosfæren.
Når en kraftig drivhuseffekt kombineres med superkontinentets massive størrelse, vil temperaturene løpe fullstendig løpsk. Simuleringene tegner et dystert bilde der gigantiske landområder vil steke under temperaturer på over 40 grader i lange, sammenhengende perioder. Innlandet vil forvandles til en knusktørr ovn, fordi de fuktige, livgivende vindene fra kystkantene rett og slett ikke har krefter til å reise tusenvis av kilometer innover land.
Som om ikke det var nok, vil selve Solen om 250 millioner år skinne cirka 2,5 prosent sterkere, noe som er en forventet fase i stjernens livssyklus. Denne giftige kombinasjonen av stekende temperaturer og høye karbondioksidnivåer vil være en direkte dødsdom for størstedelen av dagens pattedyr. Forskerne snakker åpent om en storstilt masseutryddelse som særlig vil ramme dyr og økosystemer som er avhengige av det milde, tempererte klimaet vi tar for gitt i dag.
Avanserte klimamodeller utført ved Bristol-universitetet fastslår at brutale ørkener vil spre seg og sluke opp mot 80 prosent av kontinentets overflate. Bare en ekstremt smal og heldig stripe langs kyster og mot polene vil kunne tilby skyggen av et levelig liv. Atmosfærens CO2-nivå vil toppe seg og sannsynligvis matche det mest dramatiske nivået fra Perm-masseutryddelsen, som fant sted for cirka 252 millioner år siden.
Norden som et potensielt klimatisk fristed
Til tross for fremtidens harde realiteter blinker det ett grønt håp på geologenes kart. De tunge klimasimuleringene av Pangea Ultima viser nemlig at territorier langt mot nord — nær den nåværende polarsirkelen — kan holde stand. Her vil temperaturen holde seg på et mer menneskelig nivå, og tilgangen til ferskvann vil motstå ørkenens spredning.
I denne redningskransen av «mildere» soner finner vi igjen Frankrike, som nettopp har forskjøvet seg avgjørende nærmere polen. Dette gjør regionen til et av de få stedene på den fremtidige kloden der komplekst liv kan ha reelle sjanser for overlevelse — et geografisk tilfelle som knapt kan kalles noe annet enn bemerkelsesverdig.
