Omfattende kostforskning gir nye og viktige svar
Stadig flere velger bort kjøttet, ofte drevet av et genuint ønske om bedre helse. Nå kaster ferske forskningsdata et betydelig skarpere lys over denne livsstilen. En massiv internasjonal studie som i gjennomsnitt har fulgt 1,8 millioner deltakere over en periode på 16 år, gir et langt mer dyptgående og nyansert bilde av vegetarisme og veganisme enn de vanlige påstandene i sosiale medier. Å fjerne kjøttbaserte måltider henger faktisk sammen med redusert risiko for å utvikle visse kreftformer – men konklusjonene inneholder også flere overraskende funn.
Den store analysen ble ledet av eksperter fra Oxford University, og de bemerkelsesverdig resultatene er nettopp publisert i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet British Journal of Cancer. Datagrunnlaget er enormt og bygger på informasjon innsamlet fra Storbritannia, USA, Taiwan og India i perioden mellom 1980 og 2010. Forskningskohorten inkluderte totalt 1,64 millioner personer med vanlige matvaner, over 63 000 vegetarianere og rundt 9 000 veganere.
Samtlige deltakere førte nøyaktig logg over sitt daglige matinntak. Gjennom grundige spørreskjemaer rapporterte de hvor ofte og i hvilke mengder de spiste fisk, egg, kjøtt, meieriprodukter og grønnsaker. Helsetilstanden deres ble deretter fulgt tett i årevis via detaljerte sykehusregistre og offisielle kreftregistre.
I løpet av de 16 årene lange observasjonsperioden registrerte det globale legenettverket over 220 000 nye kreftdiagnoser i gruppen. Blant de hyppigste var kreft i bryst, prostata og tykktarm. Statistikerne holdt likevel også et våkent øye med sjeldnere sykdomsvarianter, inkludert kreft i spiserøret, nyrene, bukspyttkjertelen og den såkalte kreftformen multipelt myelom.
Den absolutte styrken ved nettopp denne undersøkelsen ligger i den sjeldne kombinasjonen av ekstremt lang oppfølgingstid og kolossal utvalgsstørrelse. Det har gitt ekspertene en unik mulighet til med stor sikkerhet å avdekke selv mikroskopiske svingninger i de onkologiske risikoene – svingninger som uunngåelig ville forsvunnet i støyen ved mindre studier.
Slik isolerte forskerne kostholdseffekten fra andre faktorer
Risikoen for å utvikle ondartede svulster er selvsagt aldri utelukkende bestemt av hva som ligger på tallerkenen din. Forskerteamet måtte derfor rense funnene sine for en rekke andre avgjørende variabler. De tok nøye hensyn til alder og kjønn, røykevaner og alkoholinntak, og de glemte heller ikke kroppsmasseindekset (BMI).
Analysene tok dessuten høyde for daglig aktivitetsnivå, treningsmengde, utdanningsbakgrunn og generell sosioøkonomisk status. For å utelukke feilkilden at deltakerne kanskje hadde lagt om kostholdet på grunn av en allerede pågående, men ennå ikke diagnostisert sykdom, valgte man bevisst å fjerne de første observasjonsårene fra de endelige beregningene.
Denne kompromissløse og stringente metodetilnærmingen gjorde det mulig for forskerne å zoome inn på matens direkte effekt i kroppen. Resultatet ble usedvanlig rene data, effektivt isolert fra støyen fra andre usunne eller sunne livsstilsvalg.
Fem krefttyper der vegetarianere har en klar fordel
Da ekspertene gikk i dybden på sammenligningen mellom kjøttspisere og vegetarianere, trådte en tydelig tendens frem. Et kosthold helt uten kjøtt kan beviselig og målbart knyttes til lavere risiko for nøyaktig 5 spesifikke kreftformer. Den største og mest merkbare helsegevinsten viste seg ved nyrekreft og multipelt myelom.
Det var også svært positive nyheter for menn som har valgt bort kjøttet fullstendig. Denne gruppen stod overfor en markant lavere risiko for å bli rammet av den lumske prostatakreft. Analysen slår dermed utvetydig fast at en vegetarisk livsstil innebærer en reell og håndgripelig beskyttende virkning mot flere vanlige onkologiske sykdommer.
Hva ligger bak den beskyttende effekten?
Ifølge studiets egne eksperter finnes det ikke én enkelt magisk ingrediens som gjør utslaget. Det er snarere snakk om et dypt komplekst samspill mellom flere gunstige faktorer på én og samme tid. En sentral rolle spilles av et høyere inntak av kvalitetsfibrer fra friske frukter, belgfrukter og fullkornsprodukter.
Dette ledsages av en markant rikere tilførsel av fytokjemikalier og antioksidanter, som finnes i overflod i fargerike grønnsaker. Samtidig skånes kroppen for det farlige hemjernet og de tunge mettede fettsyrene som alltid følger med et stort forbruk av rødt kjøtt.
Personer som foretrekker et plantebasert kosthold, klarer dessuten langt oftere å opprettholde en lavere gjennomsnittlig kroppsvekt, og de unngår automatisk påvirkning fra sterkt bearbeidede kjøttprodukter. Nettopp overvekt utgjør en kolossal risikofaktor ved blant annet blodsykdommer. Når det gjelder organer som nyrene, peker teorien på at et massivt inntak av animalsk protein belaster organvevet unødvendig, noe som stille og rolig kan bane vei for cellulære avvik.
Bearbeidet kjøtt er fortsatt en trussel – men tallene overrasket
Effekten av industrielt bearbeidet kjøtt og pålegg har lenge vært et hett diskusjonstema innen helsevitenskapen. Verdens helseorganisasjon har direkte klassifisert populære matvarer som bacon, salami og pølser som beviselig kreftfremkallende. Denne kategoriseringen bygger særlig på risikoen for å utvikle tarmkreft.
Noen av de største synderne her er nitritt- og nitraatforbindelsene som i stor skala tilsettes under produksjon av røkt kjøtt. Når disse stoffene utsettes for varmebehandling, omdannes de til svært farlige nitrosaminer som er i stand til direkte å skade menneskers DNA. Omfattende europeiske statistikker anslår for eksempel at opp mot hvert tiende tilfelle av tykktarmskreft dessverre kan tilskrives inntak av kjøttprodukter.
I denne gigantiske nye publikasjonen kom imidlertid den negative effekten ikke nær så kraftig til uttrykk som mange hadde ventet. Forklaringen er egentlig ganske enkel: Studiets deltakere inntok i gjennomsnitt bare 17 gram bearbeidet kjøtt per dag. Det tilsvarer omtrent halvparten av en normal britisk hverdagsrasjon.
Det var med andre ord ikke snakk om en sammenligning mellom dedikerte veganere og folk som daglig inntar enorme grillmåltider, men snarere en sammenligning med svært helsebevisste individer som bare spiste litt animalsk mat. Forskerteamet er derfor samstemte om at de statistiske forskjellene ville vokst til langt mer dramatiske dimensjoner dersom studien hadde vært fylt med personer som hadde en forkjærlighet for store mengder svinekjøtt og grillpølser.
Veganismens uventede bakside: utfordringer med tarmen
Studiets mest oppsiktsvekkende og kontroversielle oppdagelse knytter seg direkte til de strenge veganerne. For nettopp denne gruppen viste den samlede risikoen for å utvikle svulster i tykktarm og endetarm seg overraskende nok å være nesten 40 prosent høyere sammenlignet med gruppen av vanlige kjøttspisere.
Disse funnene rister ved første øyekast i grunnlaget for mange års etablert helseoppfatning. Det har nemlig frem til nå vært den rådende oppfatningen at et 100 prosent vegansk kosthold, rikt på fiber og med et absolutt minimum av mettede fettsyrer, ville gi fullstendig beskyttelse av hele fordøyelsessystemet. Disse tallene forteller en langt mer sammensatt historie.
