Et funn som forandret historieforskningen
I 1912 hadde hyrder i en liten landsby i det som i dag er Ukraina ingen anelse om at de vandret over en av Europas mest betydningsfulle arkeologiske skatter. Da vinden blåste sanden bort fra klittene, dukket det opp en forbløffende samling av gull- og sølvgjenstander – et funn som fullstendig endret forskernes forståelse av 600-tallet og opprinnelsen til Det Store Bulgaria.
I årevis antok arkeologer at skatten var et enkelt depot gjemt unna i urolige tider. Grundigere undersøkelser avslørte imidlertid at funnstedet ved Mala Pereshchepyna i virkeligheten var en uvanlig velbevart fyrstegrav, som hadde ligget urørt i over 1 200 år.
Gravens rikdom overgår praktisk talt alle andre kjente begravelser fra samme periode i Europa.
Funnet inneholdt blant annet:
- Over 800 gjenstander av gull og sølv.
- Et komplett spisesett laget av edle metaller.
- Et sverd med guldbeslått slire samt kostbare smykker.
- Rundt 25 kg rent gull og 50 kg sølv.
Maktsymboler begravd i sanden
Gjenstandene avslørte en bemerkelsesverdig blanding av kulturer. I tillegg til steppefolkets egne kunstgjenstander fant arkeologene luksusvarer fra Det Bysantinske Riket og det sasanidiske Persia.
Blant de mest oppsiktsvekkende funnene var:
- Et sølvfat med et portrett av kong Shapur II.
- Eksklusive bysantinske armbånd.
- To gullringer med greske monogrammer.
Innskriftene på ringene ble tolket som navnet Kubrat (Kovrat). Dette ble det avgjørende beviset på at graven tilhørte den legendariske herskeren som grunnla Det Store Bulgaria.
Et symbol på keiserlig anerkjennelse
Ifølge arkeologer var de bysantinske insigniene langt mer enn kostbare gaver. Blant funnene var en massiv beltespenne på nesten et halvt kilo gull – et symbol på den høyeste rang ved keiserhoffet.
Historiske kilder forteller at Kubrat mottok tittelen patricius direkte av den bysantinske keiseren Herakleios i Konstantinopel.
Hvem var Khan Kubrat?
Kubrat regnes som en av de mest betydningsfulle herskerne blant protobulgarerne. Han vokste opp ved hoffet i Konstantinopel, hvor han ifølge flere historiske kilder også ble døpt som kristen.
Rundt år 635 lyktes det ham å samle de protobulgarske stammene og frigjøre dem fra avarenes herredømme. Slik oppstod Det Store Bulgaria, som raskt ble en av de viktigste maktene på steppene nord for Svartehavet.
Hvorfor er funnet fortsatt viktig?
Skatten fra Mala Pereshchepyna gir forskerne et enestående innblikk i hvor raskt de nomadiske elitene ble integrert i Middelhavets kultur og diplomati. Funnet viser at datidens herskere ikke bare var krigere, men også dyktige diplomater med forbindelser til flere av tidens stormakter.
Skatten dokumenterer blant annet:
- Det tette allianseforholdet mellom bulgarerne og Det Bysantinske Riket.
- Eksistensen av en avansert militær og politisk organisasjon.
- En sentral del av Bulgarias historiske og nasjonale arv.
Skatten oppbevares i dag på Ermitasjen
Hele funnet er i dag utstilt på Ermitasjemuseet i Sankt Petersburg. Flere av gravens gjenstander bærer kristne symboler, noe som tyder på at den bulgarske eliten hadde sterkere tilknytning til kristendommen enn man tidligere har antatt.
Ofte stilte spørsmål
Hvor ble Kubrats skatt funnet?
Skatten ble tilfeldigvis oppdaget i 1912 ved landsbyen Mala Pereshchepyna nær Poltava i det nåværende Ukraina.
Hva inneholdt skatten?
Funnet omfattet rundt 75 kg edle metaller, deriblant gullringer med Kubrats monogram, bysantinske kar, et guldbeslått sverd og seremonielle belter.
Var Khan Kubrat kristen?
Mye tyder på det. Han vokste opp ved hoffet i Konstantinopel, hvor han sannsynligvis ble døpt, og flere av gravens gjenstander er utsmykket med kristne symboler.
